Det er ikke lenger noen hemmelighet - at jeg elsker mine turer til Thailand..!
Nå har det seg slik at denne reisebloggen har fått ligge litt i dvale en stund, men nå er det på tide å ta den frem igjen, børste av litt støv og atter en gang blogge litt om landet vi har blitt så glad i!
Avreise denne gangen var midten av juli, og ikke starten slik vi foretrekker. Min håndballspillende snuppe måtte nemlig avvikle Partillecup i Sverige den første uken av juli, og vi ville gjerne få med oss begge deler. Altså både håndballcup og Thailandtur.
De siste gangene vi har reist, så har vi flydd ut fra OSL - BKK for så å ta videre fra til KBB (Krabi International Airport) Dette fordi det å fly til Krabi i lavsesong er mye billigere enn å fly til Koh Samui - som på nøyaktig samme tid har høysesong. Så vi hadde booket 4 netter i Ao Nang, på Marina Express Fisherman - som vi prøvde oss på for første gang ifjor. Stilrent og kult hotell, med litt annerledes interiørdekor enn det man vanligvis finner i Thailand. Dessuten er frokosten der helt himmelsk, så det var derfor vi valgte stedet. Hotellet ligger rett ved siden av den eneste moskeen i Ao Nang, men dette er overhodet ikke generende eller plagsomt. Hørte knapt noe når det var tid for bønn...
 |
| Digger dekoren på rommet! |
 |
| Relativt store bølger... |
Dagene i Ao Nang var fulle av vind, mer enn vi har opplevd før. Dette gjorde det helt umulig å dra ned til stranden, da bølgene var gigantiske! Dessuten dro de med seg mye skit i vannet, samt at det også var mye gellyfish - så våre første dager i Ao Nang badet vi bittelitt i bassenget på hotellet. Været var i grunnen ikke så mye å skryte av heller - vind, gråvær og regn. Slikt blir man jo litt skuffet av, for man ønsker jo egentlig kun sol og blå himmel... Og spesielt kjipern var det å sitte med litt dårlig vær ikke moro, når vi visste hvor flott det var hjemme!
 |
| Greit med god benplass! |
Etter de fire dagene, var det dags for å sette kurs for Koh Samui. Tidlig avreise fra hotellet før dagen hadde begynt. Kjøre minivan til busstasjonen I Krabi (Lomprayah) for deretter å busse gjennom hele Surat Thani for å komme til ferjeleiet på andre siden av provinsen. Ferje i 1,5time - og vips var vi fremme på Koh Samui. Det er like artig hver gang - vi er de som løper først i køen når bussen kommer, for vi SKAL ha de fremste setene i bussen! Godt med benplass, kan skjønne! Så denne gangen var intet unntak, og vi fikk det til også i år. Deilig å kunne strekke litt på bena sine når man skal sitte lenge i buss... Og ikke blir man bilsyk når man har det slik, heller!
Lamai.
Første stoppested var Hacia, hotellet vi bodde på første gang i fjor. Og skuffelsen ble DIGER da vi kom frem, resten av vannparken som var der i fjor var fullstendig borte! Ikke tegn på at det hadde vært flere sklier der! Vi ble litt mer fornøyd når vi fikk samme rommet som vi hadde i fjor, men ikke så mye... Hotellet er veldig lite, men 22 rom som alle vender mot et flott basseng. Flott når pumpen funker, for ellers blir det fullt av alger og annen skit... Etter fire dager med de samme strandhåndklene måtte jeg faktisk mase om å få nye, og da presterte renholderen å si at jeg fikk nye dagen i forveien... Men hun trodde vi bodde på et annet rom, så det ordnet seg til slutt... Men kjipern å måtte "mase" på slikt, for det skal byttes ut hver dag. Mulig jeg også ventet i lengste laget med å klage, men vi hadde jo også med egne håndkler. Uansett.
Ikke fikk vi frokost inkludert lenger på hotellet, heller - så det var også litt nedtur. Kjøkkenet var steng og dersom man skulle bestille mat i restauranten, så ble den levert fra et annet sted... "Tommel ned" Vi spiste verken frokost eller noe annet på hotellet.
Men beliggenheten er grei, i en stille og rolig bakgate - bare noen få meter fra hovedveien der markedet er. Og det er også bare noen få hundre meter til Lamaistranden, så det er også positivt. Etter seks netter satte vi kurs til neste stopp...
 |
| Utsikt fra rommet! |
Maenam.
Her skulle vi forsøke oss på en ny resort, som etter hva vi hadde sett på Youtube så kjempefin ut! Begynte å ane ugler i mosen allerede da vi kjørte med taxien til, for vi kjørte bort fra hovedveien i Maenam og til et ganske bortgjemt sted. En superbratt bakke ned til hotellet gjorde sitt til at man kanskje ikke ønsket å gå opp den, men heller tok en taxi dersom man ville til hovedveien. For oss som er vant med å ha alt i gangavstand ble dette helt feil. Altså feil nr. 1.
Da vi skulle sjekke inn var ikke rommet vårt klart, men vi kunne få oppgradere fem netter for 400,- nok til en liten bungalow. Så vi fikk sjekket inn med en gang. En flott, liten bungalow, med greit bad og toalett - samt en duperdigg seng. Utsikten fra sittebenken utenfor var rett i en murvegg, samt at vi hadde nabobungalowens toalettvindu rett mot oss... Sang du i dusjen, hørte vi det. Hadde du trøbbel med magen, hørte vi det... Feil nr.2.
Bassenget var også et kapittel for seg! Veldig lite og veldig grunt. Og proppfullt av klor, som gjorde håret til snuppa grønt. Der ville hun ikke bade... Feil nr.3
Og stranden i seg selv er også greit å nevne... Den var ikke mer enn noen meter bred rett nedenfor resorten. Den ble litt bredere litt lenger bort, men ikke nok til at man kunne ligge der når høyvannet kom... Dessuten er sanden på Maenam mye mer grovkornet enn de andre strendene, så det var heller ikke greit. Dessuten var det helt vill vind! Det blåste så mye at håndklerne rullet bortover stranden når vi ikke ankret de fast med noe tungt. Og med mye pålandsvind, så ble det mye rart i vannet. Feil nr.4
Restauranten var grei nok, men litt forskjellig utvalg av mat. Litt over gjennomsnitt på "våre" priser når vi spiser mat i Thailand, men det fikk gå. Personalet var et evig subbende mas... Det forundrer meg at servitører ikke kan løfte bena, men faktisk SUBBE rundt når de er jo jobb... Ikke var det mye smil å få heller, så vi likte oss egentlig ikke så godt. Så dermed ble det til at vi ved våres første lunsj på Escape Beach Resort begynte å kikke oss rundt etter et nytt bosted tilbake i Lamai... Det triste var at vi hadde booket fem netter på dette stedet... Men vi likte egentlig ikke plassen, så vi booket oss tilbake til litt mer liv og røre.
Escape får et stort pluss for super frokost og en super natts søvn i veldig god seng, men for oss to var ikke dette plassen å være. Kanskje det hadde vært bedre for et par som ville ha det stille og rolig i noen dager...
 |
| Kyss en frosk, eller svane... |
 |
| De bretter ganske bra! |
 |
| Deeen deilige senga! |
 |
| Kontorområde! |
 |
| Grei utsikt? Kanskje ikke... |
 |
| Ser bedre ut herfra...! |
Tilbake til Lamai
Så etter en natt sjekket vi ut. Og det var nesten litt vanskelig. Hvorfor ville vi sjekke ut? Var det ikke bra nok? Vi hadde jo betalt for fem netter...? Til slutt fikk vi endelig LOV til å sjekke ut... Litt vanskelig å få thaier til å forstå at det ikke var noe feil på resorten, men at beliggenheten og stranda ikke var helt innafor for oss...!
Vel tilbake i Lamai hadde vi booket oss inn på Aumpai Luxury, et leilighetskompleks rett ved hovedgaten. Vi fikk et digert romt med tilhørende kjøkken i tredje etasje. Og det er like moro hver gang, for vi ankommer jo med kofferter som kanskje veier litt mer enn gjennomsnittet...
(Lover atter en gang å forsøke skjerpe oss på det området der...)
 |
| Digert rom, håpløs seng... |
 |
| Grei utsikt 3. etg |
 |
| Utsikt over åsen i Lamai |
Og jammen viste deg seg ikke at vi hadde venner som bodde på hotellet rett over gaten! Så da ble vi hengende med de de neste fire dagene vi hadde igjen i Lamai før vi satte kursen mot nest siste stoppested på Koh Samui.
Svanhild ble også tatt frem... Det artigste var nok da Svanhild bestemte seg å dra avsted! Hun satte farten opp (grunnet veldig vind) og svømte avsted bortover stranda! Da var det bare for snuppa og en av vennene våre - å svømme etter! Dessverre var vinden så sterk at Svanhild så ut til å være tapt, helt til en trivelig fyr i rett avstand stoppet henne. Beklageligvis forsvant han før jeg fikk takket han... Dagen etter bestemte dog Svanhild seg for at hun skulle blåse avsted bort stranda, og da satte hun seg fast i noen busker. Og ble muligens noe deflated. Og etter det fikk hun følge med et stykke i kofferten, men vi håper noen adopterte henne da vi til slutt la henne igjen i Ao Nang på siste stopp...
 |
| Snuppa med Svanhild! |
 |
| Herlige Lamai! |
Crystal Bay
Crystal Bay er helt klart favorittplassen vår på Samui. En bitteliten bukt, med noen få resorter. Mest tilreisende strandgjester som kommer på dagsbesøk. Vi skulle denne gangen bo på Crystal Bay Beach Resort, vanligvis bort vi på Crystal Bay Beach Yatch Club. Men der var det full på denne tiden, så da ble det resorten i stedet. Med samme eier og samme stil, så er det helt innafor.
 |
| Nydelig morgenstund! |
 |
| Dagdrømme litt... |
 |
| Breakfast with a view... |
 |
| Sanden er sååå finkornet! |
Choengmon
Etter fire netter på Crystal Bay satte vi kurs for Choengmon og White House. Her skulle vi ha executive suite #2 - samme som vi hadde i fjor. Og vi ble satt ekstra pris på når vi kom! Så det var moro. Ekstra moro var det at både Boffen og Kinga var der og ønsket oss velkommen! Hundene "våre" har fulgt oss på alle våre besøk der, så det ble en skikkelig opptur!
Etter en utrolig fin uke på Choengmon (det til tross for dårlig vær) så var det atter en gang tid for ferje + buss for å komme tilbake til Ao Nang.
 |
| Velkomstdrikk på White House |
 |
| Det er som å bo i en jungel! |
 |
| Ikke verst utsikt fra frokosten! |
 |
| Boffen var der! |
 |
| Kinga var der også! |
 |
| Executive suite #2 |
De siste to nettene hadde vi booket oss inn på en villa på Marina Express, så det var topp! For en luksus! For en seng og for noen puter!
 |
| Beste sengen på hele turen! |
 |
| Diiigert baderom! |
Etter fire uker i varmen var vi både klare og ikke klare for å ta turen hjem. Men nå er det nå slik engang at alle ferien har en ende, også denne. Flyturen hjem gikk strålende, det er helt greit å fly om natten! Vel hjemme landet vi til blå himmel og sol, men til små 12 grader. Det var bittelitt i kjøligste laget...
 |
| På vei hjem... |
